Egypt: Tegn og symboler

Finn Markus, Ingvild og Malin

Egyptiske symboler

Fra det Antikke Egypt har vi oppdaget flere viktige og enda synlige symboler. Også alfabetet inneholder symboler.

Ett ofte sett Symbol ser ut som en ugle eller fugl tegnet i profil, med hodet vendt mot fronten. Dette tegnet har en rekke betydninger, og ble ofte brukt som en preposisjon, for eksempel ved, med eller fra. På grunn av dette symbolet allsidighet er det bestemt mening ofte kommer i sammenheng med den omkringliggende ord. Disse skiltene er ment å ligne på ting de beskriver. Symbolet for solen er en sirkel over en rett linje, mens symbolet for fjellene ser ut som to spisse tinder ved siden av hverandre.

Horus og Seth

Under kampen om Egypts trone skulle Seth ha revet ut Horus, venstre øye som symboliserte månen. I andre versjoner av historien river Seth ut begge øynene og begraver dem i ørkenen, der de vokser til lotusblomster. Horus fremstilles som en falk eller en mann med falkehode. I begge versjoner får Horus en magisk drikk av Hathor som gir ham synet tilbake. Horus øye kom derfor til å symbolisere evnen til å helbrede, og navnet på det, wedjat, betyr «sunn» eller «hel».

Dette symbolet, som ligner et menneskelig øye, kan bety mange ting, avhengig av sammenhengen brukes. Wedjat ble beraktet som en kraftfull amulett og ble ofte båret som beskyttende smykke. Det er symbolsk for det altseende øyet av gudene, og kan også symboliserer gjenfødelse. Wedjat var også svært viktig i det gamle egyptiske matematikken, som det ble brukt for å beskrive eller forklare forskjellige fraksjoner.

Det altseende øyet er en videre versjon av Wedjat. Det kan være et øye i en trekant, omgitt av lysstråler, plassert på en rund skive og med andre tilleggsfigurer. Øyesymbolet brukes i flere kulturer og av frimurere. En tolkning av øyesymbolet kan være det guddommelige forsyn. Øyet kan tolkes mer vidtgående som et symbol for «det høyeste, guddommelige vesen som har intelligens, suverenitet og kunnskap om fremtiden». Dette kan utvikles enda videre til det altseende øye som «menneskenes syn på det perfekte».

Den blå skarabe

Tordivel, en gjødselbille som ble sentral i gammelegyptisk mytologi, hvor den representerte solguden Kheperi. Den er særlig kjent gjennom de tusenvis av amuletter i skarabéform som ble produsert i Egypt og også spredde seg til andre deler av Midtøsten og Middelhavet i oldtiden. Den flate undersiden av amuletten var gjerne innrisset med individuelle mønster, religiøse ikoner og/eller korte tekster bestående av religiøse formularer eller navn på konger eller privatpersoner. De gamle egypterne opplevde dette naturfenomenet som et sterkt symbol for de regenererende kreftene i naturen, og assosierte billen særlig med solens evne til å fornye seg selv hver dag. I den religiøse kunsten var det vanlig å fremstille skarabéen trillende på solskiven over himmelen, slik den i naturen triller med seg kulene med ekskrement. Det faktum at skarabéen også fornyet seg selv gjennom kulen, ved at den la eggene sine i den, spilte nok også en rolle for de mytologiske assosiasjonene. De nevnte symbolverdiene gjorde skarabéen velegnet også i begravelsessammenheng. Egypterne håpet på å gjennomgå en transformasjon etter døden, en forvandling forstått som en gjenfødelse til et evig liv blant forfedre og guder i underverdenen. Skarabéen prydet derfor ofte mumienes kister og annet gravutstyr, og kunne også finnes i amulettform innimellom mumiens mange lag av linbandasjer.

Ankh

Ankh, også kalt hankekors, henkelkors og nilnøkkel, var et symbol og tegn som ble brukt i rituell sammenheng i oldtidens egypt. Tegnet kan beskrives som en T med en løkke over. Det ble seinere overtatt i koptisk kirkekunst. På gammelegyptiske avbildninger finner man ankh i forskjellige sammenhenger, både som grafisk figur og gjenstand, og oftest som et livvsymbol. Det har vært brukt som smykke eller blitt båret i hånden under seremonier. Hva slags opprinnelse symbolet egentlig hadde, er noe usikkert. Det har vært fremholdt at det skal forestille en sandalrem, en oppgående sol, en livmor eller mannlig og kvinnelig kjønnsorgan i forening. Symbolet brukes i moderne tid i den koptiske kirke, hvor løkken forklares som et symbol på evighet, mens T-en er en av de mange former for kors som brukes av kristne.

Uraeusslangen går igjen på flere gammelegyptiske hodeplagg som faraoene bar. kobraslangen uraeus som kunne spytte ild og dermed drepe fiendene til dem som stod under hennes beskyttelse. Det forente rikets dobbeltkrone pschent ble imidlertid utsmykket med to figurer: både en uraeusslange og et gribbehode. Gribben symboliserte Øvre Egypts skytsgudinne Nekhbet og ble opprinnelig båret foran på den hvite kronen deshret derfra. Figurene ble kalt «de to herskerinnene». På den kjente begravelsesmaska til Tutankhamon, som var farao 1334-1325 f.Kr., er slangen satt ved siden av en slik gribb. Seinere ble gribbhodet enkelte ganger byttet ut mot enda et kobrahode.

Was-septer eller bare was er et langt, stavformet septer som symboliserte makt og guddomellighet i det gamle egypt. Det forekommer i oldegyptiske bilder og som hieroglyf. Septeret var utformet som en glatt, loddrett, skulderhøy kjepp med et stilisert, smalt dyrehode øverst og en todelt, gaffelformet fot nederst.

Sliul

Stilisert, pisklignende sliul og kort, krokformethyrdestav var seremoniellesymboler for fruktbarhet i Det gamle egypt.

En sliul, en slags treskestokk til å banke løs korn fra aksene og halmen med.

Også kronene og fargene på dem hadde betydninger:

Øvre og nede Egypt ble symbolisert med rød eller hvit krone. Mens rød og hvit betyr de to landende. Den fjærprydete Atef-kronen ble forbundet med guden Osiris. Den blå og gul stripete hodeduken som finnes på Tutankhamos gravmaske – var populær blant herskene i hele farao – tiden. Den blå kronen ble forbundet solguden.